Penger økonomi - hva gjør det med deg? Jeg er iallefall en person som sterkt blir preget av økonomien når den er dårlig. Det er som liksom alt blir ødelagt, nå er det sommer og en skal kose seg med de man er glade i, men når pungen er tom og intet mer å hente - hva gjør en da?
Egentlig er det helt utrolig å tenke over hvor mye vi styres av penger og hvordan hverdagen blir i forhold til dette, Jeg skal ikke klage og skal ikke være sur for jeg har det mest nødvendigste. Men ikke alt det nødvendigste som å kunne være så heldig å få ta egne valg i forhold til det man vil her i livet. Å ta egne valg er for meg egentlig en livsnødvendighet og gir meg en følelse av frihet og uavhengighet i forhold til andre. Akkurat i dag og i den siste mnden har jeg følt meg som en katte trengt opp i et hjørne uten valg til å kunne få gjøre det jeg vil og føle meg fri.
Tankene har svaiet fra det ene til det andre med bare negativt og at jeg ikke lenger har mer her å gjøre. Men jeg tør ikke - ennå iallefall, kanske er det en lysning der et sted.
Kjærligheten er mest ikke det den skal være, men mest krangel og uvennskap og da er det like greit å holde kjeft. Jeg vil rømme - men til hva og hvor...? Helst bort fra meg selv et sted der jeg kan finne harmoni med livet, et sted jeg kan finne det trygge, et sted jeg kan finne lykke et sted et sted ikke her hvor en må hele tiden leve splittet og delt. Smile når det kreves og ha økonomien slik at en greier seg.

Jeg kan ikke skive mer nå....måtte bare få sagt litt akkurat i øyeblikket

Høsten kommer sakte!

Jeg sitter her i mine egne tanker og hører nyheter og div. aviser ++. En ting jeg ikke skjønner helt i dette samfunnet er hvordan NAV takler sorg.

Når en hører at en ikke kan bli sykemeldt pga dette så MÅ det være noe som ikke helt stemmer i lovene eller forståelsen til de som jobber i det offentlige. Leste en avis her om dagen hvor legene gikk ut og sa at de måtte sykemelde folk pga sor med annen begrunnelse enn enn akkurat sorg.
Etter hendelsen som skjedde ute på Utøya så burde det vært tilrettelagt for STRAKS - TILTAK  akkurat når det gjelder dette. Den grufulle hendelsen er det vel et fåtall av oss som egentlig kan sette seg inn i, jeg er forbannet - og slettes ikke de folka som jobber i nav- de må jo være steiner alle sammen uten følelser for hva folk, familie, barn, foreldre, besteforeldre og tanter og onkler akkurat nå gjennomgår.

Jeg mener dette strider mot all fornuft, det er "greit" å oppleve en slik hendelse - men hva skjer egentlig etter på, hvor mange er det som blir å slite med problemer etterpå. Senvirkninger kan være strørre og mere vaskeligere å komme seg ut av enn akkurat en så traumatisk situasjon som å være der eller sitte å vente på en eller annen telefon fra en som er der.

Hendelsen kan betraktes som verre enn krig, verre enn tortur i 10-20 år, det er da jeg tenker at hvor er støtten etterpå. Skal Nav tvinge folk til å bli posttraumatiske nå? Jeg er så sinna at jeg kan ikke skrive mere.

Ha en flott dag!

Jeg har delvist også lest det manifestet som Anders Behring Breivik har skrevet og er litt sjokkert over hva som egentlig er planlagt nesten i detalj og helt til de siste timene før terrorangrepet. Hele ni år er brukt til å lage dette i detalj, helt fra hvordan lage bomber, politiske ideologier og detaljert planlegging av det hele, ryktene går og noen sier at dette er delvis kopier av andre til at han er ekstremt perfeksjonistisk.
Spørsmålene surrer, gjorde han dette alene? Var det flere? Han ønsker og et åpent fengslingsmøte - dette tyder vel også på at han ønsker ennå mer blest om saken enn det han har greit til nå.

Dagene som har vært har vært helt forferdelige for mange av oss her i landet og hele verden. Den grusomme hendelsene som startet i Oslo og senere fortsatte på Utøya er helt ubegripelige. Dette er nok det verste som har skjedd siden andre verdenskrigen i Norge. Så mange mennesker og så unge mennesker som ble rammet, jeg håper bare at dette ikke får noen smitteeffekt til flere hendelser. Jeg har selv vært heldig og ikke hatt noen som har vært innvolvert, men føler med de som har vært utsatt med sine kjære. Selv om jeg ikke har noen som er innvolvert så blir man innvolvert pga at omfanget er så stort og at dette gjelder for hele norge som en nasjon. Vi samler oss etter slike hendelser og bare ennå sterkere. Sant er også ordene til Stoltenberg om at "det hatet et menneske har utført i dag er omfattende stort, vi må nå tenke på hvor mye kjærlighet  resten av befolkningen i norge kan yte til hverandre", eller noe slikt.

Jeg sitter her med mange tanker og tenker på noen som spår at 2012 da vil det bli endringer blandt oss på jorden for uten å nevne mer om dette akkurat nå..tankene bare flyter rundt i hodet..

Hva blir dette å gjøre med deg, med oss med norge?

Ha en flott dag!