Jeg sitter her i mine egne tanker og hører nyheter og div. aviser ++. En ting jeg ikke skjønner helt i dette samfunnet er hvordan NAV takler sorg.
Når en hører at en ikke kan bli sykemeldt pga dette så MÅ det være noe som ikke helt stemmer i lovene eller forståelsen til de som jobber i det offentlige. Leste en avis her om dagen hvor legene gikk ut og sa at de måtte sykemelde folk pga sor med annen begrunnelse enn enn akkurat sorg.
Etter hendelsen som skjedde ute på Utøya så burde det vært tilrettelagt for STRAKS - TILTAK akkurat når det gjelder dette. Den grufulle hendelsen er det vel et fåtall av oss som egentlig kan sette seg inn i, jeg er forbannet - og slettes ikke de folka som jobber i nav- de må jo være steiner alle sammen uten følelser for hva folk, familie, barn, foreldre, besteforeldre og tanter og onkler akkurat nå gjennomgår.
Jeg mener dette strider mot all fornuft, det er "greit" å oppleve en slik hendelse - men hva skjer egentlig etter på, hvor mange er det som blir å slite med problemer etterpå. Senvirkninger kan være strørre og mere vaskeligere å komme seg ut av enn akkurat en så traumatisk situasjon som å være der eller sitte å vente på en eller annen telefon fra en som er der.
Hendelsen kan betraktes som verre enn krig, verre enn tortur i 10-20 år, det er da jeg tenker at hvor er støtten etterpå. Skal Nav tvinge folk til å bli posttraumatiske nå? Jeg er så sinna at jeg kan ikke skrive mere.
Leger kan ikke skrive ut sykemelding fordi sorg ikke er en diagnose. Å sørge er ikke å være syk. Altså har en heller ikke rett på stønader fra Nav. Det handler ikke om Nav-ansattes empati, de kan ikke gå utenfor regelverket.
For noen er det godt å komme tilbake til jobb, det virker trygt og stabiliserende og er med på å opprettholde et normalisert funksjonsnivå. Derfor synes jeg ikke at man automatisk skal få en lengre "sorgmelding" ved dødsfall. Det må være muligheter for å gjøre det som er best i hvert enkelt tilfelle. Å måtte bruke feil diagnoser er ikke bra.
At nærmeste pårørende skal tas godt vare på er viktig, ikke bare ved slike ekstreme hendelser, men også i andre tilfeller der dødsfallet har vært traumatisk for pårørende. Det handler om forebygging for at det ikke skal utvikle seg til posttraumatisk stresslidelse, depresjon eller annet.
Jeg ser at bloggen din er ganske fersk: Gratulerer med blogg!
Enig med deg men jeg tenker mer på posttraumatiske lidelser som kan utvikles lett over kort tid når en ikke blir ivaretatt på rett måte.
Vi har vel alt for mange av disse. når en person trenger sykemelding så synes jeg at legene bør skrive dette ut selv om vi i dag kaller dette sorg så VET jeg med sikkerhet at iallefall ca 50% av de som overlevde dette vil få posttraumatiske lidelser hvis de later som intet har hendt og lar verden gå videre...alle er vi mennesker av kjøtt og blod med hver våre følelser ingen er laget uten tanker som maskiner....
vi får vente å se...tiden legen ikke alle sår.. og når det gjelder det posttraumatiske kan ingen si dette ved visshet før det antagelig er gått ca 3-5-år eller lengre, og jo lenger en prøver å greie seg selv dess verre blir det...